Styresmakten slo brutalt ned på dette opprøret, og siden de angrep demonstranter systematisk, fant små demonstrasjoner sted på T-banevogner og busser. Folk samlet seg spontant i små grupper og iverksatte handlinger som å rope slagord og be. På YouTube kan man se demonstrasjonenes bevegelser, hvordan grupper kommer til syne og hvordan store grupper løper bort og blir til enkeltpersoner. Videoene viser hvordan folk forholder seg til hverandre i disse øyeblikk av enhet og fare, hvordan de tilnærmer seg hverandres kropper, presser dem mot hverandre, hvordan de holder hverandres hender eller skyver hverandre bort, står mellom en fare og en annens kropp, eller holder en annens kropp nær når den er skadd.

Berøring og pust står sentralt i denne forestillingen, det samme gjør kunstnerisk redigerte klipp fra scener tatt med mobiltelefoner og kamera av folk i Iran, med sine gråt og rop, eller lyder fra biler, inntrykk fra steder som i kontrast senere er blitt filmet i sin dagligdagse vrimmel av mennesker og gjøremål. Hva roper de? Hvordan synger folk under slike omstendigheter? Hvilken energi er det de tar i bruk? Og hvordan gir det dem styrke?
- Mindre